They see us rollin'

Hallo igjen, fra andre sia av jorda! 

Nå har vi kommet oss i hus i Berkeley, og det er en grunn til at vi ikke har blogget siden LA. Dagene har gått i ett, og det har verken vært tid eller internett til å poste et velformulert og informativt blogginnlegg. Men nå er vi som sagt litt mer up to date, og tenkte derfor å skrive hjem om turen vi hadde fra LA til San Francisco. 

På mandag pakket vi sakene, og sa farvel til LA og Santa Monica. Vi ble hentet av en kjempe hyggelig uber-sjåfør som ga oss tips til stopp langs Highway 1 og ramsa opp steder vi måtte se. Vi sa takk til det, men etter litt googling fant vi ut at disse stedene krevde litt mer tid og planlegging å få til å besøke, så etter vi hadde henta bilen satte vi bare GPSen på Santa Maria for å komme oss avgårde. Vi hadde ikke undersøkt noe i forveien, og derfor ble begge overnattingene på veien spontane, og vi visste heller ikke hva vi kjørte til av opplevelser. 


Her e den fine lille bilen kånns :)
 


Line var litt(mega) stressa når ho skulle kjøre ut av LA sentrum. Det hjalp ikkje at GPS dama ikkje ville at me skulle ta kystvegen så me måtte gamble litt.

Omsider kom me kånn ut på kystvegen(Highway 1)

My fabulous self.

Pacific coast Highway

MALIBU! Synd me ikkje stoppa og sjekka ut forholda.
 

Men herregud (unnskyld uttrykket) for noen naturopplevelser!! Første etappe endte med å bli en solid kjøretur fra LA til Morro Bay, og på dette strekket kjørte vi både langs kysten, strender og også oppe i skog og fjell. I den lille Mitsubishien vår cruiset vi opp fjellsider og langs strendene. Det gikk overraskende fint å kjøre dette strekket, men vi må konkludere med at fartsgrenser ofte bare er et tall på veien. Veldig mange som ville fort frem, det ville ikke vi.. Derfor stoppet vi en hel del, både for å bestige fjelltopper langs veien og for å ta bilder sammen med en million andre turister. Vi var også en svipptur innom danske Solvang, og det var nesten som å være hjemme igjen. Uheldigvis var klokken blitt mye så det meste hadde stengt, men vi kan krysse Solvang av listen over besøkte steder i California.
















National Forrest Los Padres, kan skimtes bak våre nydelige fjes! 

Vi googlet litt rundt for å finne et sted å sove, og Morro Bay kom opp som et alternativ som vi valgte å benytte oss av. Byen er mest kjent for fuglefjellet som ligger midt i bukta, og vi så også seler her. Etter en helt grei natt på hotell, med helt greit internett og trykk i dusjen, sto vi opp på tirsdag til en helt grei frokost. Frokost her nede inneholder ikke fiber, eller noe som metter. Det er ofte/alltid fine bagels med syltetøy eller smør. Heldigvis finnes det frokostblanding og er man heldig får man også en banan eller et eple med seg. 



 

 



Vi har det morro! :-)



Veldig morro! :-)

 







Klatra over et gjerde, for å bestige en topp.. Møtte et par mus på veien.







Her spurte vi nok en person om å ta bilde av oss. Det ble koselig da! 

Videre kjørte vi virkelig kystvei, med mye svinger og annerledes landskap. Big Sur, vi visste ikke helt hva dette var, men for en opplevelse til tross for mye svinger og litt kvalme jenter etterhvert. Santa-Lucia fjellene strakk seg oppover på høyresiden og Stillehavet var virkelig rett ned på venstresiden. Vi hadde peila oss inn på Monterey på forhånd og kjørte på for å få litt ut av dagen der borte. På veien opplevde vi også å se skogbrann, og det var derfor en lengre tur enn vanlig da vi verken hadde wifi til GPSen eller til Snapchat. I Monterey var vi så utrolig trøtte at vi bestilte pizza, og digg til hotellet og tok oss nok en tidlig kveld.









Turiststoppested.. Var en million folk der. 






 







 

Vi våknet opp til det vi trodde skulle være enda en helt middelmådig frokost, men der tok vi feil. ENDELIG fikk vi i oss noe som mettet litt, bagels som vanlig, men også egg og bacon!! Så var endelig onsdagen kommet, og vi satte nesa og bilen mot San Francisco og UC Berkeley. Før avreise hadde vi snakket med fadderen vår fra første året på UiA, og andre nordmenn som har vært i Berkeley og de anbefalte Library Gardens som et bra sted å bo under studieoppholdet. Derfor kjørte vi bilen rett til leilighetskomplekset, og begynte prosessen med å få leiligheten vi så sårt trengte. Etter godt og vel tre timer på kontoret, uten mat i magen og mega slitne, konkluderte både vi og utleier med at vi uansett ikke kunne flytte inn i leiligheten før på torsdag så da var det bare å finne et sted å sove for oss, i tillegg til litt mat. Denne matopplevelsen kunne vi fint vært foruten. Vi ble anbefalt å gå på en resturant som het Great China, da vi var lei av burgere og ville ha noe kinesisk. Lite visste vi at med kinesisk, ble det virkelig mat fra Kina og ikke Lotus og norsk kinamat som vi er vant til. De skjønte ikke et kvekk engelsk, og derfor endte vi opp med å bestille bestselgeren.. Et valg vi veldig snart skulle angre på. Maten kom, og i midten av tallerkenen lå noe som lignet på glassmanet. Da servitøren spurte om et eller annet svarte vi bare ja, og det endte med at den maten som en gang var fint dandert ble blandet til et virrvarr av en rett. En salig blanding av både kylling, reker, sjømat, agurker, nudler og den glassmanet lignende greia ble maten vår. Vi visste ikke om vi skulle le eller grine, og endte opp med å spise vårrullene og komme oss ut fortest mulig.

Sovemessig endte opp på Quality Inn, et hotell(?) som vi virkelig ikke hadde noe forventninger til, men som ga oss en seng hver (og ikke et dobbellaken) og mer enn godt nok trykk i dusjen. Vi bestilte indisk takeaway, men hadde verken tenkt på tallerken eller bestikk, så det ble en noe amputert middag denne dagen. Men det var utrolig deilig å vite at selvom torsdagen ville bli mega stress, så hadde vi i sikret oss en leilighet med direkte nærhet til skolen. 

De neste dagene har det skjedd masse, og det skal vi også blogge om men det kommer i et nytt innlegg - enten i dag eller i morgen! :-) 

 

  

9 kommentarer

Line's mamma Annette

17.08.2016 kl.20:41

Endelig en oppdatering fra dere:) Gøy med langt blogginnlegg med masse flotte bilder! Line vi får ta et stopp i Malibu når vi kjører forbi i desember:)

farmor og farfar til Line

17.08.2016 kl.21:27

HAr sett mange bildear og flotte kommentarer.Kjente igjen steder fra vår egen tur { best of the West ) for noen år siden. TØFFE jenter synes vi, spes.farmor som ikke skjønner at dere tør.

Tone og Line

18.08.2016 kl.02:04

farmor og farfar til Line:

Tuusen takk, farmor og farfar! :-)
Veldig bra dere kjenner igjen noen steder vi har vært, og det er veldig gøy å høre fra dere og vite at dere følger med!

Linus

18.08.2016 kl.01:03

Så ikke at dere hadde laget blogg før nå, jeg. Koser meg når jeg leser hva dere skriver, håper dere fortsetter med å oppdatere like informativt og velformulert som dere gjør her :-D jeg misunner dere ikke akkurat glassmaneten, men jeg misunner dere alt det andre... Uansett, dere fortjener å ha det helt fab, noe jeg tror dere har <3 stooor klem

Tone og Line

18.08.2016 kl.02:15

Linus: Aw, så koseleg at du leser og følger med! Da blir me glade <3 Når den harde hverdagen setter inn blir det sikkert ikkje like interessant men skal prøve å være flinke! :D Haha nei den maneten unner eg deg ikkje! Du skulle vært her Linus<3 Du e så herlig, stooor klem

Linus

18.08.2016 kl.01:04

Meg igjen. Btw, sykt kult at dere har kjørt SELV langs kysten i California. Wow, bucketlistgoals <3

Tone og Line

18.08.2016 kl.02:16

Linus: Haha, ja me e sååå glad for at me valgte å kjøre LA-San Fran. Line har vært ein eksepsjonell sjåfør! Iknow!! <3

Lines pappa

18.08.2016 kl.20:35

What a ride! Godt dere har full kontroll og koser dere Max. Imponert over dere begge, tøffe jenter. Ha det så gøy dere bare kan og bli kjent med en hau nye folk. Prekas

Tone og Line

20.08.2016 kl.05:59

Lines pappa:
Tusen takk pappa <3 Forbereder meg for å opp 0700 i morgen for å se kamp, men alltid gøyest å se med deg!! See YA!

Skriv en ny kommentar

Tone og Line

Tone og Line

21, Kristiansand

Dette er en blogg av Tone og Line som handler om vårt eventyr til statene.

Kategorier

Arkiv

hits